Synne

Sånn kan det gå. Flere lange måneder siden sist gang jeg skrev her, og fortsatt er det noen snåle sneller jeg kjenner som faktisk gidder å klikke seg innom her hver dag. Nå tenker jeg du ble glad, du som venter! Dagen fylles opp fort som fy. Når jeg legger meg lager jeg lister i hode med ting jeg skal gjøre, gjør halvparten neste dag, og så blir lista bare lenger og lenger. Nå, for eksempel, lager jeg rabarbra-chutney, noe som stod på gårsdagens liste. Kjenner den syrlige, sommerlige lukta på hele kjøkkenet. Er det ikke fiffig? Den står og putrer mens jeg øver på matte.

Jeg har fått ti tusen millioner sider med oppgaver jeg skal regne på før eksamen. Jeg har så gruuuuuusomt lyst på en femmer, men kan bare ikke satse for høyt. Den er på mandag. På torsdag kan jeg ikke regne med å få gjort noe særlig, men fredag og lørdag. Og kanskje søndag. Kanskje matte, kanskje hangover. Eller en god kombinasjon. Litt teller mer enn ingenting. Jeg misunner bare de som kom opp i engelsk eller norsk. Det hadde vært så mange ganger bedre. Menmen, det må jo deles opp så faglærerene får en viss prosentandel elever hver. Som dere ser av mine kursiver - jeg har en halvveis innstilt mattehjerne - ja gjerne. Eller streberhjerne. Call it what you want. (det er forøvrig en kul sang) 

05:15: Mamma braser inn. "hhey, Synne, du må stå opp! Tida flyr."

05:20: Alarmen ringer, og jeg triller ut av senga med lukka øyne.

05:55: Jeg finner ut at det er fem minutter til timeekspressen jeg skal ta går, og ber mamma sette seg fort i bilen. Selvfølgelig har pappa  parkert henne inne, og stressnivået øker mange grader.

06:03: Puh, jeg rakk bussen. Møtte Camilla der. Hun for barnepris, jeg for ungdom. 

06:10: Vi har satt oss godt til rette på en ganske så full timeekspress. Alle sover med bakoverlent sete, så jeg har skikkelig dårlig plass foran meg. Jeg spiser gårsdagens omelett, mens Camilla heller nedpå med iskaffe hun har mekka hjemme. Vi er spente på dagen som venter oss - klarer bare ikke sove.

07:40: Vi dumper innom en Deli de Luca i Oslo, og kjøper oss hver vår store kaffe mocca. Jeg tok med ekstra sjokolade, og var sånn halvkvalm i tre timer etterpå.

07:45: Endelig møter vi Mette og Halvard - ved tigeren på Jernbanetorget. Vi kommer oss på en t-bane til Majorstuen etter mye kaving. Hvem er østgående og hvem er vestgående?

08:15: Og så - vel fremme på Majorstuen følger vi Halvard gps, og finner fram til NRK.Vi rakk det på en prikk! Marianne tar oss med til kostymen, der vi får godkjent det vi hadde på oss. Mette fikk den pheteste, mest blitzete skinnjakka, og Halvard fikk en rutete én. Cam og jeg fikk være som vi var.

Bare interiøret i NRK gjør at man får lyst til å jobbe der. Just sayin-farger, fiffige folk og kreativitet. mmm.

Vi hastet igjen ned på Majorstuen med de fem andre statistene og Marianne, statistansvarlig. På t-banestasjonen sto resten av crewet fra NRK's nye serie Mammon, som skal gå i 2013.

Jeg fikk en dag som ikke var lik noen annen. Medieyrket ga mersmak. Jeg skal fortelle mer, men er nødt til å køye. Serriøst, jeg hadde verdens tyngste skuddårsdag i går, og så denne hektiske skuespillerdagen, wihi. Død!
 

Denne dagen ble litt annerledes enn hva jeg først hadde ventet. I femte time endte jeg opp med å se tragiske, tørre men alikevel festlige filmsnutter av Hege Schøyen sammen med b-klassen. Etterpå jobbet Halvard og jeg med noen elevundersøkelser angående gym og svømming. De skal vi legge frem for lærerene på deres morgenmøte i morgen. Resultatene er for dårlige, men de kunne vært verre. Mistenker at noen juksa litt der, men sånt må man alltid regne med.

Jeg hadde sett for meg en lang kveld med korrekturlesing, siden februar-utgaven av ReAvisa kommer på onsdag. Jeg ble i stedenfor satt på et oppdrag på Elverhøy, et alternativ til skole fordi som ikke klarer seg så bra der. Det var utrolig interessant. Flere kjente politikere var til stede, noe jeg egentlig ikke registrerte før leenge etter at jeg hadde hilst på dem. Velvel, man kan ikke vite alt. Nå er jeg vel vitende om at disse sitter på Stortinget, og at det betydde mye at de var på møtet på Elevrhøy.

Eieren av den alternative skolebedriften fikk nok før jul, da altfor få av de som burde ha en plass der ikke fikk: Ei som hadde blitt lovet videre plass fikk plutselig en kontrabeskjed om at hun ikke kunne være der alikevel. Da sendte hun ut en bekymringsmelding til alle stortingsrepresentantene. For noen betyr denne plassen liv eller død. Mange ramler tilbake i et dårlig miljø når det offentlige sier opp deres plass på Elverhøy, hvor de gjennom måneder eller år har forandret seg som mennesker, lært å leve med en lei fortid eller en grusom skjebne og virkelig fått pakket seg ut og senket skuldrene.

Visste du at det å ta bussen eller være på skolen er det skumleste som fins i noens liv? For unge med problemer som sitter mest på innsiden er det alternative skoletilbudet på Elverhøy bra. Jeg ser virkelig fram til å skrive denne artikkelen. 

Etter møtet kjørte jeg bil for første gang ute i gårdsplassen. Kløtsj, gir, gass, revers, blinke, kløtsje, gire.

Parkert heelt selv!

Arbeidstid i rote mitt.

Hey! Jeg kan meddele at livet er bra. I går dro jeg og fire andre jenter fra klassen på Sandefjord-Strømstad tur/retur. Matilde hadde gratisbilletter, så vi bestemte oss for å kjøre på, bare for å finne på noe kult. Det at billetten var gratis hadde forresten ingenting å si, man drar jo ikke på en sånn tur uten å bruke penger, mener jeg.

I taxfree'n fikk vi en halvtime/trekvarter foredrag fra sminkedama ved Clinique-avdelinga. Hun sminka, overbeviste og hjernevaska samtlige, og solgte produkter for hvertfall en tusenlapp bare til oss. På meg ble det verdens mest solgte foundation. Skulle visst være ekstremt bra. Før hun solgte den til meg, hadde jeg akkurat vært i sjokoladeavdelinga, og bar på sikkert seks 250grams-plater av forskjellige slag (må bare si at jeg endte opp med en av dem). Plutselig begynte hun å snakke om hvor dårlig det er for huden med for mye sukker. Heeyy señora, jeg veet det!

Etter båtturen bar det straka vegen til Hanne, som ble seksten i januar. Etter noen timer og en god dose latter, sovna jeg tvert i hula mi, og låste døra for å forsikre meg om at jeg ikke skulle bli vekket i dag. Det hjalp lite, da det bare endte meg at pappa sto og røsket i håndtaket. Morsdagsfrokosten jeg så grundig hadde planlagt gikk rett i dass, da jeg kom ned på kjøkkenet var pappa og en død flue i vinduskarmen alt jeg fant. Hello? Og ingen hadde sagt i fra at de skulle dra!

Da rakk jeg å vaske kjøkken og doen, dusje og gjøre enda mer ut av det som blir en morsdagslunsjemiddag. Finserviset og duken er på, american pancakes, hjemmelagde horn, ferske (les: opptinte, dypfryste) jorbær, kjøttpudding og nytraktet kaffe. På mammas tallerken ligger en pose med lavkarboknekkebrød fra With i Tønsberg. Hun er ikke på diett. Jeg så bare ikke at det var lavkarbo før jeg gransket kvitteringen.  

Kommende uke blir stuffed for min del: Korrekturlesing, håndball, Re middelalderdager, elevråd, skole, bursdag og en rekke andre ord som begynner på de forskjellige bokstavene i alfabetet. Ha en fortreffelig uke sju, folkens!













 

For noen innlegg siden snakket jeg om hvor flink jeg har blitt til å lese. Denne boka var helt knall etter min mening - Potensgiverne. Noe av det søteste jeg har lest. Det handler om de snart 80 år gamle søstrene som bor på et lite sted i Sverige. De har utedass og er stuck i rutinene sine. Deres liv forandrer seg når Alvar (en kjekkas fra byen) stadig kommer på ferie i nabohuset. De finner ut at de skal kjøpe nye kjoler, de blir invitert på middag og so on. Etter noen hendelser de har sett i hagen finner de ut at de skal vaske de gamle sylltetøyglassene som står på bryggerhuset, og fylle de med potensmiddel, for så å selge på postordre. Ville som de er.

Skoleball

Som en av noen ting er skoleballet i 10. klasse noe av det jeg har gledet meg mest til i løpet av ungdomsskolen. Det har vært en del stress med kjole, hår, ting å ordne også videre. Masse forventninger. Selve ballet var i går, og det bra bra. Dødsbra. Men det gikk så utrolig fort. Nå føles det liksom ikke som om jeg var der i det hele tatt. Vips - og flere timer var gått. Fikk så sinnsykt vondt i bena etter flere timer dans på høye heler. Har ingen bilder med kjolen, men det kommer vel kanskje noen en vakker dag. Dere vet, en vakker dag.

Da Johanne kom på minispa på onsdag hadde hun med disse. Som vanlig er hun litt gjennomtenkt, og hadde til og med pakket de inn! How sweet?






Dette er den peneste, mest klassiske neglelakken min. Superfin.

Etter ballet var vi en gjeng hos en kompis, og i dag har jeg vært helt kake. Sovna opptil flere ganger da vi så film i siste time. Trening klarte jeg heller ikke å dra på. Da føler man seg bare som en maks jerk. Denne fredagen skal bli fin uansett - snart er det off to some friends. Tacoparty, som i gamledager. Har savnet det litt, så jeg gleder meg. 

Da Selma hadde kostymebursdag, var hun rockestjerne. In my shoes. Og klær. Jeg liker de bildene med dårlig fokus best, faktisk. Det blir litt rocka!

Kaloribomber!

Nostalgi.


Favoritt!

Mmm-at. Og kaker da, selvfølgelig. Hvis jeg noen gang tar meg selv i å sitte på rumpe hjemme, og gjøre ingen ting, går det utover kitchenaid-maskinen og resten av husholdningsartiklene. Ja - zaloen også.